Magic Mike Last Dance

2023 - 02 - 10

 
 
Post cover
Image courtesy of "Dagsavisen"
Magic Mike Last Dance
En siste dans før lysene slukkes

Channing Tatum serverer shots og rister stussen en siste gang i sagaen om «Magic Mike».

Det ville ikke ha vært helt urealistisk at nedgangstidene tvinger Mike inn i en jobb som (uforskammet overbetalt) sexarbeider, men «Magic Mike’s Last Dance» er ikke en realistisk film. Det var forresten litt trøbbel bak kulissene denne gangen: den kvinnelige hovedrollen ble opprinnelig spilt av Thandiwe Newton, som «forlot» produksjonen (eventuelt fikk sparken) etter elleve innspillingsdager – angivelig etter å ha havnet i en rasende krangel med motspiller/produsent Channing Tatum. Deretter tilbyr hun Mike seksti tusen dollar for å bli med henne i privatflyet hjem til London en måned. Så flaks at den kontroversielle konsernsjefen David Zaslav isteden valgte å sette opp filmen på kino, fremfor å kaste opptakene rett i søplebøtta for å cashe inn kortsiktige skatterefusjoner - sånn som han gjorde med blant annet HBOs mye omtalte «Batwoman»-film. Det hjelper at en grovt overkvalifisert Steven Soderbergh er tilbake i registolen, hans fravær var virkelig merkbart i den underveldende oppfølgeren Som tittelen antyder er «Magic Mike’s Last Dance» ment å være Tatums farvel med denne selvbiografiske glansrollen, i alle fall frem til han eventuelt gjør et comeback som strippende «Full Monty»-minstepensjonist om rundt tretti år.
show more
Full article at Dagsavisen

Post cover
Image courtesy of "VG Nå"
Magic Mike Last Dance
Filmanmeldelse «Magic Mike’s Last Dance»: Nei til salg av mannekroppen!

ROMANTISK KOMEDIE / DRAMA. «Magic Mike's Last Dance». Premiere på kino fredag 10. februar. USA. 9 år. Regi: Steven Soderbergh.

Rundt 10 minutter ut i «Magic Mike’s Last Dance» er det så at Mike bestiger Max (begge er påkledd, må vite), og begynner å jukke på henne, som en hund, primært i ansikts- og skrittregionen. Herfra og ut forløper «Magic Mike’s Last Dance» som en Elvis Presley-film fra 1960-tallet, bare dummere. Mike må vinne respekten til Maxandras datter Zadie (Jemelia George) – en karikatur av en humørløst woke Z-er, som forsyner filmen med en fortellerstemme-tekst om dansens kulturhistorie. Hvor lite han bryr seg, hvor lite han er villig til å yte. Max og Mike får gleden av å teste ut en serie talenter hentet fra Londons gater og det europeiske kontinentet. «Magic Mike’s Last Dance», derimot, er en katastrofe. Det er så slapt at det knapt er til å tro, og det sier alt om hva regissøren tenker om oss som ser på: At vi er idioter som ikke fortjener bedre. Ikke til å begynne med, i hvert fall. [Magic Mike](https://www.vg.no/rampelys/film/i/bE54e/morsom-strippesafari)» (2012) var en god del bedre enn noen kunne forvente. Max ser et lys av noe slag, og ber Mike om å bli med henne til Storbritannia. Vent til du ser den i London – med egen butler og alt! [Channing Tatum](https://www.vg.no/tag/channing-tatum)) står på bar bakke igjen, etter å ha mistet møbelbusinessen sin under pandemien.
show more
Full article at VG Nå

Post cover
Image courtesy of "NRK"
Magic Mike Last Dance
Vis meg strippefilmen din, og jeg skal si deg hvem du er.

Da er det nemlig kinopremiere på «Magic Mike's Last Dance», den tredje filmen om den godhjertede stripperen Mike, spilt av Channing Tatum. De buktende danserne ...

Men stripping er og blir en interessant linse å se gjennom for den som vil studere økonomiske forskjeller. Til sist bestemmer de seg for å sette opp en omfattende svindelgeskjeft, og loppe rike forretningsmenn for penger – på samme måte, mener de, som de samme forretningsmennene har loppet vanlige folk. Det er ikke noe galt ved å lage stripperfilmer som er blott til lyst. Strippingen i filmen er også til gjensidig glede, for stripperne og for publikum. Som så mange folk med god forståelse for kapitalismen, vet han hva som selger. Den åpenbare målgruppen var godt voksne kvinner – altså de samme som er strippernes betalende publikum i filmene. Han har ikke fast inntekt, og han får ikke lån til å starte møbelbedriften han drømmer om. Her så han sitt snitt til å bruke en underholdningsfilm til å rette søkelyset mot forskjeller i makt og penger, temaer som alltid har interessert ham. Hun vil sette opp et strippeshow på et tradisjonsrikt teater i London, for å irritere eksmannen og familien hans – teatrets opprinnelige eiere. Når vi blir kjent med ham, er Mike den mest ettertraktede stripperen i Tampa, Florida. Men som kjent er det ett og annet i livet du ikke får for penger. Har det vært for få nakne mannskropper i livet ditt i det siste, sier du?
show more
Full article at NRK

Post cover
Image courtesy of "dagbladet.no"
Magic Mike Last Dance
Himmelsk filmmagi

Når lokale kinoer nå arrangerer «Ladies night»-visninger av tredjeinstallasjonen «Magic Mike: The Last Dance», er det ikke utenkelig at bebrillede VHS-samlere ...

Hvis «Magic Mike’s Last Dance» har én ting felles med Steven Spielbergs mesterlige oppvekstskildring «The Fabelmans», er det følelsen av nærmest himmelsk håndverk, at vi er i hendene til dagens ypperste historiefortellere, filmkunstnere som kan lage gulløyeblikk av enhver gråværsdag. Det er naturligvis Soderberghs regi og det inspirerte filmstjernenærværet til Tatum og Hayek som gjør noe slikt mulig. Nå kan imidlertid kinosjefer, den feststemte målgruppen og en og annen filmnerd glede seg over kinopremiere – det virker som om fellesopplevelsen er noe av moroa med mannlig stripping. I «Magic Mike» (2012) diskuterte mannlige strippere showene sine med en gravitas man ellers forbinder med sykdom, krig og død. Felles for alle er viljen til å undersøke identitet, moral og det man litt pompøst kan kalle menneskenaturen, alt med et både lekent og lettfordøyelig filmspråk, gjerne med et gyllent lys som gjør filmstjernene vakrere og mer interessante. FILM: Mens det knapt finnes en cineast som vet hva «Fifty Shades of Grey» er, har historiene om stripperen Mike skapt et uhellig felleskap av filmatiske forståsegpåere og vellystige venninnegjenger.
show more
Full article at dagbladet.no