PST

Mandag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger.

PST advarer også om at Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er utsatte etterretningsmål for ulovlig kunnskapsoverføring fra flere land Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med. «Ofte brukes tredjepartsland, deriblant også andre europeiske land, i fremstøt mot norske virksomheter. Blant metodene er bruk av innsidere, nettverksoperasjoner og strategiske oppkjøp. PST-sjefen trekker også frem at Russland har behov for å erstatte materiale som har gått tapt i krigen. I 2023 vil det utvidede sanksjonsregimet og de skjerpede eksportrestriksjonene øke Russlands behov for vestlige varer, teknologi og tilhørende kunnskap», skriver PST i trusselvurderingen. • metallurgi

Russlands forhold til Vesten og terrorangrep fra ekstremister står sentralt i en ny trusselvurdering.

Det er krig i Europa, og det har endret helt på forholdet mellom Russland og Norge. – Det har vært delt ytterligere informasjon både gradert og ugradert med leverandører i Norge for å sette dem i stand til å gjøre vurderinger og håndtere hendelser. – Det er kommunevalg i år, og vi må derfor være oppmerksom på trusler mot myndighetspersoner. Det er et styrket samarbeid vi har hatt det siste året. En annen konsekvens av det forverrede forholdet mellom Norge og Russland er at Russland har mindre å tape, dersom etterretningsoperasjoner her til lands blir avslørt. Med det menes at vi ikke ønsker at andre land skal få tilgang til varer som for eksempel våpenhemmeligheter, sa PST-sjefen. Det er lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Vi har viktige verdier å beskytte som forsyningsårer og matsikkerhet, og vi har lagt til rette for at PST kan utføre oppgavene sine, det er viktig. Det er mindre kontakt på alle måter med Russland, og vi har sett eksempler på hvor Russland bruker ulike typer metoder for å innhente informasjon, fortalte PST-sjef Beate Gangås til Nettavisen. «Russland, men også andre stater, har etterretningsoffiserer som er utstasjonert i Norge. – Det kan dreie seg om kommuner som kan være utsatt for dataangrep, men det kan også være at enkeltpersoner kan bli utsatt. I den nasjonale trusselvurderingen (NTV) for 2023 redegjør PST i en stor rapport, det sammensatte trusselbildet som det norske samfunnet står overfor i 2023.

PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023, sier PST-sjef Beate ...

– PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre et terrorangrep i Norge i 2023. – Forholdet mellom Norge og Russland er blitt verre. Vår vurdering er at klima, miljø og naturvernsaker har et potensial for å radikalisere. I Norge forventer vi at slike hendelser vil forekomme i Norge i 2023. Selv om de fleste som deltar i slike fora primært drives av å dytte grenser og ha det moro kan gjentagende eksponering for slikt tankegods normalisere voldsforherligende handlinger. Forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen Islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere terrorrelaterte handlinger i Norge, sa Gangås.

Me har mykje dialog med utdanningsinstitusjonane nettopp for å bidra til at dei kan gjera kloke vurderingar og ta rette val. Det svarte PST-sjef Beate ...

PST vurderer det som mogleg at både ekstreme islamistar og høgreekstremistar vil forsøka å gjennomføra terrorhandlingar i Noreg i 2023. PST meiner likevel at det har potensial i seg til å radikalisera folk. Samtidig vurderer PST det som lite sannsynleg at Russland vil gjennomføra ein sabotasjeaksjon på norsk jord i 2023. – Det skjerpar krava til oss om å vera årvakne fordi me vil verna om våre eigne verdiar og hindra at land som me ikkje har eit tryggingssamarbeid med får tilgang til desse. Men me er heilt nøydde til å gi konkret faktainformasjon, slik at folk flest, utdanningsinstitusjonar, næringsliv og andre har best mogleg grunnlag for å beskytta dei og oss mot trugsmål utanfrå. Faren ved dette er at kinesiske selskap og studentar som har heilt legitime formål, kan få ordre om å spionera på vegner av “partistaten”, står det i rapporten. Det blir trekt fram at desse forskingsmiljøa har eit høgt internasjonalt nivå, har gode finansieringsordningar og tilgang til avanserte laboratorium og anna infrastruktur for forsking. Spesielt dei som tilhøyrer opposisjonen i desse landa er utsette for dette. Etter invasjonen av Ukraina og brotet i samband mellom Russland, nabolanda utanom Kviterussland og heile Vesten er landet meir enn nokon gong interessert i å skaffa seg informasjon om militær kapasitet som er i stand til å påverka russisk tryggleik og handlefridom. Kina er også aktiv med etterretning i Noreg, går det fram av rapporten frå PST. Det andre tilfellet PST-sjefen trekte fram handla om ein tidlegare iransk-tysk NTNU-forskar som i november 2022 blei dømt til åtte månaders fengsel for fleire brot på norsk lov om eksportkontroll. Også Syria og Nord-Korea vert nemnde i same andredrag.