Nasjonalmuseets ledelse har vist en elendig forståelse for hvordan et norsk publikum leser Krohgs bilde opp mot deres egen marginale måte å lese historien ...
Christian Krohg malte en fattigdom vi ikke kan forestille oss i dag. Det er et kolonialistisk bilde.» De lovpålagte stadsmusikant-embetene, som forbød norske musikere å spille musikk i bryllup og ved høytider, og der bøndene fikk store bøter hvis man valgte norsk folkemusikk fremfor den kongelige danske militære stadsmusikken, hadde blitt avviklet bare elleve år før Kroghs fødsel.
Et sitat fra Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist i lørdagens Aftenposten, der hun omtaler Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager ...
Det er klokt å vise maleriet fram nå som det har skapt så stor interesse. Men når ordene falt slik de falt, og debatten oppsto så synes jeg det er fint at museet tar konsekvensen av dette, henter maleriet frem slik at vi får sett og diskutert det. – Jeg tror de har undervurdert hva som står på spill. – Nå har det vært en stor debatt om dette maleriet. – Det er jo dette Nasjonalmuseet ønsker seg, en debatt om vurderingene de tar. Men det er ikke tilfellet.
Når det er blitt så mye debatt om dette bildet, vil vi gjøre det tilgjengelig for publikum, sier direktør Karin Hindsbo. Etter massiv kritikk gjør ...
Poenget er at vi med den nye samlingsutstillingen har ønsket å vise både klassikere og verk som ikke eller i liten grad er blitt vist før.» Men å hoppe rett til konklusjonen «kolonialistisk», og å bruke det som argumentet for å ta det ned fra veggen, det er ikke riktig klokt!» – Det er en del av den norske identiteten. – Hans maleri av «Albertine på politilegens venteværelse» var et innlegg i debatten om prostitusjon. Hans roman om samme tema, «Albertine», ble beslaglagt og forbudt av myndighetene. nå ikke er en del av samlingsutstillingen i Nasjonalmuseet. – Det er altså nøye overveide og kuratoriske begrunnelser som ligger bak at dette verket pr. Etter den massive kritikken valgte avdelingsdirektør Stina Högkvist å beklage uttalelsen sin på sin egen Facebook-profil. Etter voldsom debatt i helgen bestemte direktør Karin Hindsbo mandag formiddag at verket «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 skal tas opp igjen fra kjelleren. «Det er ikke slik at dette verket ikke vises i det nye museet fordi det er «kolonialistisk». Med alt det innebærer. – Nå er jeg stolt av Nasjonalmuseet som kaster seg rundt og henger opp maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» i fire uker slik at publikum får muligheten til å oppleve bildet selv, sier Moræus Hanssen.
Avdelingsdirektør Stina Högkvist har sagt at eit maleri som Christian Krohg malte som ein reklameplakat for den norske paviljongen på Verdsutstillinga i Chicago ...
Pressen har faen ikkje gjort oss nokre tenester her, i den einsidige jakta på dramaturgi der ein part er slem og ein part er krenkt gjer ikkje den norske offentlegheita nokre tenester. Du og eg har mykje kunnskap om akkurat det vi har kunnskap om, men som F.A. Eg har lært kva det betyr å være norsk av møta eg har hatt med folk som ikkje er norske. Men vi er norske, og det er ikkje ho! I ein verd der ingen kan gjere noko riktig, er det få skuldingar du kan få meg med på. Om du er ein av dei som gjekk inn i debatten om kor viktig Leiv Eiriksson-maleriet var for Nasjonalmuseet og Christian Krohg, kva var kunnskapsgrunnlaget du hadde for det? Og då snakkar eg ikkje om ekkokammer med folk som har same bakgrunn og idear som meg sjølv. Det er faktisk ein skikkeleg viktig debatt i samtida, no som nasjonalkonservative populistiske rørsler blir meir synlege og høglydte i møte med eit multikulturelt samfunn som òg har rom for fundamentalistiske religiøse muslimske grupper som utfordrar verdiar som likestilling og toleranse. Den kunne og burde har vorte ein opning til to store og viktige samtalar, ein samtale om kva det nye Nasjonalmuseet ønskjer å få til med samlinga si i det nye praktbygget dei har, og ein samtale om makt og avmakt i kunst og historie. Heile debatten vi har sett denne helga, tar i seg utfordringa frå folk som Terje Tvedt om kven vi er som nasjon. Gjessing er ein erfaren og mektig mann i det norske kunsthistoriemiljøet og han ser ut til å være særs opptatt av korleis Nasjonalmuseet definerar den norske kunstkanonen. Ville Christian Krohg ha forstått sitt eige verk som fristilt frå maktanalysane som ligg i det antikolonialistiske analyseverktøyet i dag, om han var med på den debatten vi har hatt dei siste dagane?
Etter massiv kritikk for å sette et maleri av den norske kunstneren Christian Krohg i kjelleren, har Nasjonalmuseet igjen hengt maleriet på utstilling.
– Det har aldri handlet om kansellering eller ideologiske motiver. Den slags holder ikke Nasjonalmuseet på med. Beslutningen om å sette Krohgs verk i kjelleren satte i gang en debatt om såkalt kansellering.
Etter massiv kritikk for å sette et maleri av den norske kunstneren Christian Krohg i kjelleren, har Nasjonalmuseet besluttet å hente det opp igjen.
Poenget er at vi med den nye samlingsutstillingen har ønsket å vise både klassikere og verk som ikke eller i liten grad er blitt vist før.» «Det er ikke slik at dette verket ikke vises i det nye museet fordi det er «kolonialistisk». Högkvist valgte å beklage uttalelsen sin på sin egen Facebook-profil.
Før Facebook-feeden min eksploderte søndag, hadde jeg faktisk ingen aning om at jeg de siste årene har vært frarøvet min egen nasjonale kulturarv.
Det å organisere en utstilling gjennom valg av kunstnere, temaer eller epoker er et fag jeg rett og slett har ganske stor respekt for. Det er bra med debatt om forvaltningen av vår felles nasjonalarv og kulturskatter, og hva som vises frem til enhver tid. Neste gang kan det kanskje settes i kontekst av nettopp det norske, det nasjonale, vår egen identitet og selvbilde. Men reaksjonene på uttalelsen og Nasjonalmuseets valg av hvilke verker som ansees som interessante for publikum, kan tyde på at de som selv er opptatt av å mobilisere mot kanselleringskulturen, faller i samme grøft. Vi har hatt et drøyt tiår der helt nødvendige problematisering av historiske fremstillinger og skjevheter også har skapt en illiberal vekkelsesbevegelse mot alt som kan tolkes som rasisme, sexisme eller undertrykkelse av minoriteter. Det er kanskje derfor de gangene jeg hører nordmenn vise til Leiv Eiriksson er det i en litt fleipete tone, ikke som noe som var en skjellsettende hendelse med avgjørende betydning for verken Norge eller USA. Dermed har lettkrenka aktivister på begge sider reagert på uttalelser og hendelser helt ut av proporsjoner og holdt deler av samfunnsdebatten som gissel. Krohgs maleri av «Albertine i politilægens venteværelse» førte til heftig debatt om fattigdom, prostitusjon og datidens normer. Maleriet av Leiv Eriksson som oppdager Amerika var altså et forsøk på å sette Norge på kartet og fremme oss selv. Dette er kanskje mer relevant for oss i dag, enn et bestillingsverk til Chicago-utstillingen i 1893. Christian Krohgs maleri av Leiv Eriksson som oppdager Amerika hadde en prominent plassering på det gamle Nasjonalgalleriet. Nå har kulturkrigerne selvsagt begynt å bruke utsnitt av bildet på Facebook-profilene sine.