Christian Krohg

Når det er blitt så mye debatt om dette bildet, vil vi gjøre det tilgjengelig for publikum, sier direktør Karin Hindsbo. Etter massiv kritikk gjør ...

Poenget er at vi med den nye samlingsutstillingen har ønsket å vise både klassikere og verk som ikke eller i liten grad er blitt vist før.» Men å hoppe rett til konklusjonen «kolonialistisk», og å bruke det som argumentet for å ta det ned fra veggen, det er ikke riktig klokt!» – Det er en del av den norske identiteten. – Hans maleri av «Albertine på politilegens venteværelse» var et innlegg i debatten om prostitusjon. Hans roman om samme tema, «Albertine», ble beslaglagt og forbudt av myndighetene. nå ikke er en del av samlingsutstillingen i Nasjonalmuseet. – Det er altså nøye overveide og kuratoriske begrunnelser som ligger bak at dette verket pr. Etter den massive kritikken valgte avdelingsdirektør Stina Högkvist å beklage uttalelsen sin på sin egen Facebook-profil. Etter voldsom debatt i helgen bestemte direktør Karin Hindsbo mandag formiddag at verket «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» fra 1893 skal tas opp igjen fra kjelleren. «Det er ikke slik at dette verket ikke vises i det nye museet fordi det er «kolonialistisk». Med alt det innebærer. – Nå er jeg stolt av Nasjonalmuseet som kaster seg rundt og henger opp maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» i fire uker slik at publikum får muligheten til å oppleve bildet selv, sier Moræus Hanssen.

Avdelingsdirektør Stina Högkvist har sagt at eit maleri som Christian Krohg malte som ein reklameplakat for den norske paviljongen på Verdsutstillinga i Chicago ...

Pressen har faen ikkje gjort oss nokre tenester her, i den einsidige jakta på dramaturgi der ein part er slem og ein part er krenkt gjer ikkje den norske offentlegheita nokre tenester. Du og eg har mykje kunnskap om akkurat det vi har kunnskap om, men som F.A. Eg har lært kva det betyr å være norsk av møta eg har hatt med folk som ikkje er norske. Men vi er norske, og det er ikkje ho! I ein verd der ingen kan gjere noko riktig, er det få skuldingar du kan få meg med på. Om du er ein av dei som gjekk inn i debatten om kor viktig Leiv Eiriksson-maleriet var for Nasjonalmuseet og Christian Krohg, kva var kunnskapsgrunnlaget du hadde for det? Og då snakkar eg ikkje om ekkokammer med folk som har same bakgrunn og idear som meg sjølv. Det er faktisk ein skikkeleg viktig debatt i samtida, no som nasjonalkonservative populistiske rørsler blir meir synlege og høglydte i møte med eit multikulturelt samfunn som òg har rom for fundamentalistiske religiøse muslimske grupper som utfordrar verdiar som likestilling og toleranse. Den kunne og burde har vorte ein opning til to store og viktige samtalar, ein samtale om kva det nye Nasjonalmuseet ønskjer å få til med samlinga si i det nye praktbygget dei har, og ein samtale om makt og avmakt i kunst og historie. Heile debatten vi har sett denne helga, tar i seg utfordringa frå folk som Terje Tvedt om kven vi er som nasjon. Gjessing er ein erfaren og mektig mann i det norske kunsthistoriemiljøet og han ser ut til å være særs opptatt av korleis Nasjonalmuseet definerar den norske kunstkanonen. Ville Christian Krohg ha forstått sitt eige verk som fristilt frå maktanalysane som ligg i det antikolonialistiske analyseverktøyet i dag, om han var med på den debatten vi har hatt dei siste dagane?

Etter massiv kritikk for å sette et maleri av den norske kunstneren Christian Krohg i kjelleren, har Nasjonalmuseet igjen hengt maleriet på utstilling.

– Det har aldri handlet om kansellering eller ideologiske motiver. Den slags holder ikke Nasjonalmuseet på med. Beslutningen om å sette Krohgs verk i kjelleren satte i gang en debatt om såkalt kansellering.