Christine Meyer ble overrasket over at det fremdeles eksisterer så store forskjeller mellom kvinners og menns helse, og hvordan kjønn behandles ulikt i ...
Så det vil si at tjenestene også må vise at de prioriterer det, og det må gis rom til å få lov til å prioritere det, sier Meyer og understreker at utvalget kun har gjort den første delen av jobben. – Det mest alvorlige er kanskje alt det som går under radaren. At du får noen varige tiltak som gjennomsyrer tilnærmingen, slik at dette blir en reell prioritet, sier Meyer. – Jeg tror noe av det skyldes at det mangler kunnskap i tjenesten. I NOU-en anno 2023 pekes det på at Sundby-utvalget økte oppmerksomheten om kvinnehelse de første årene etter fremleggelsen, men at interessen deretter avtok. Utvalget viser blant annet til forskning der leger og sykepleiere rangerer ulike sykdommer i et statushieraki.
Det knyttes store forventninger til regjeringens kommende kvinnehelsestrategi og at arbeidet munner ut i konkrete tiltak, skriver Kvinnehelseutvalget.
Utvalget har sett på utfordringer når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. I rapporten sier utvalget at kvinnehelse ikke kan være et særhensyn. Nå har utvalget gjort jobben sin og leverte sin
Gratis prevensjon, mer seksualundervisning, styrking av vulva-klinikker og en «kvinnemilliard» er blant tiltakene Kvinnehelseutvalget foreslår.
– Vi har ikke tenkt til å legge denne i en skuff. Utvalget vil at det forskes mer på kvinnehelse, og spesifikt samiske kvinners helse. for gravide, og at papirløse gravides rett til helsetjenester ved svangerskap, fødsel og barsel. – Det er gjort noen tiltak innenfor kvinnehelse, men de forsvinner etter noen år. For eksempel har kvinner andre symptomer på hjertesykdommer enn menn, men det når ikke frem. Vi har mye kunnskap og forskning, men det når ikke ut til studenter, helsepersonell eller folk flest. Selv om kvinnehelse er viktig for politikere, skjer det lite ute i helsetjenesten. Det utvalget fremhever her, gir meg også et oppdrag om å koordinere arbeidet med andre departementer, sier Kjerkol. Det går særlig utover kvinner med komplekse og sammensatte lidelser. Kvinnelidelser blir mindre forsket på og får mindre penger. - Sørge for at kvinnehelse prioriteres og at det belønnes. Leger og sykepleiere rangerer lidelser som rammer kvinner lavt.
Snart trengs det flere bleier til eldre enn til nyfødte. Christine B. Meyer frykter at eldrebølgen skyver kvinner ut av arbeidslivet.
Meyer frykter at eldrebølgen skyver kvinner ut av arbeidslivet. – Kvinner og menn er fundamentalt forskjellige
Satsingen på kvinners helse bør bli bedre, mener et ekspertutvalg. Det har laget en liste med 75 tiltak og anbefaler at det settes av 1 milliard kroner.
Et tiltak som vil være av stor betydning for kvinners helse er å satse på fastlegeordningen. Rapporten inneholder 60 tiltak som gjelder helsetilbud og kvinnehelse. Men vi har forsket mer på hvordan disse sykdommene arter seg hos menn, og så har vi generalisert fra det. – Dette er et reelt dilemma vi står overfor. Også innen andre områder er det nødvendig med et løft. Utvalget vier stor plass til barselomsorg og fødsler. Likevel er det få som får slik behandling etter å ha brukket hofta eller underarmen, skriver utvalget. Det rammer som regel eldre mennesker, og skaden kan få alvorlige konsekvenser. Det gjelder lidelser som hyppigere rammer kvinner, for eksempel autoimmune sykdommer. Hoftebrudd trekkes fram som eksempel i rapporten. Medisiner kan også virke ulikt på kvinner og menn, og man må ta kjønn i betraktning ved dosering, sier hun. Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status.
Studentene Victoria Tennøy Lien (19) og Kjersti Walbækken Tangen (20) er positive til forslaget om gratis p-piller opp til 25 år.
Det er også et prevensjonsmiddel guttene kan ta ansvar for å bruke. Vi ønsker å senke de barrierene og hindre at man får en økning i antall aborter. – Det er lurt å ha prevensjon så lenge du føler for det selv. Langtidsvirkende prevensjon er p-stav, hormonspiral og kobberspiral. Og at det blant annet bør innføres nye takster for å ta opp familievold eller utrede diffuse underlivssmerter. – Vi har behandlet kvinner og menn helt likt.
Styrking av fastlegeordningen, mer allmennmedisinsk forskning og en sammenhengende tilnærming til kvinners helse gjennom hele livet, er noen av innspillene ...
Et tiltak som vil være av stor betydning for kvinners helse er å satse på fastlegeordningen. Men vi har forsket mer på hvordan disse sykdommene arter seg hos menn, og så har vi generalisert fra det. Når det ikke tas tilstrekkelig høyde for denne forskjellen lykkes vi heller ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet for alle. Målet med rapporten er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Men disse vurderingene er betinget av kunnskapsutbredelsen i helsetjenesten. Når noen sykdommer også kan ha ulike symptomer hos kvinner og menn, er det derfor viktig å ta hensyn til kjønn når man vurderer symptomer og diagnostiserer sykdommer, forklarer Nils Kristian Klev, visepresident i Legeforeningen.