Oppladningen til sommerens fotball-VM preges av et kvinneopprør fra flere av våre aller største stjerner. Det kan være gode nyheter for Lise Klaveness.
Det er én måned til UEFA-kongressen. Det er fire måneder til VM. Det er imidlertid ikke bare treneren som er problemet. Nå er det det canadiske landslaget som tar kampen for like muligheter. Det alle disse sakene har til felles, er at de løfter fram hvordan kvinnelige fotballspillere fortsatt må ta til takke med langt dårligere forhold enn sine mannlige kollegaer. Når det bare er menn som styrer fotballen og bestemmer hvordan ressursene skal fordeles, vil kvinnene ofte komme dårlig ut. Her i Norge var det ingen som hang seg opp i at Klaveness er kvinne da hun ble lansert som fotballpresident. Det er ikke lenge siden det amerikanske landslaget gikk rettens vei for å få likelønn. Landslaget annonserte at de ville gå ut i streik i februar, men ble tvunget til å spille fordi forbundet truet med å gå rettens vei hvis de ikke spilte SheBelieves Cup. Men det er noen tegn i tiden som gir grunn til optimisme. I dagens UEFA-styre sitter det 19 menn og én kvinne. Det hadde ikke vært noe poeng å stille hvis hun bare skulle være med på å forsvare status quo.