The Quiet Girl

2023 - 03 - 16

 
 
Post cover
Image courtesy of "Dagsavisen"
The Quiet Girl
Viser hvor mye hjertevarme kan bety i en kald hverdag

Dette skjøre oppvekstdramaet er basert på Claire Keegans fortelling «Tre lys» var nylig Oscar-nominert, men måtte gi tapt for den tyske Netflix-suksessen ...

Fremfor å piske opp store følelser med melodrama og tåreperse er Bairéad tilfreds med å skape små øyeblikk som fester seg. Hun hevder at «et hjem som skjuler hemmeligheter er et hjem som bærer på skam», men Cáit oppdager at også dette hjemmet skjuler ting de helst ikke vil snakke høyt om. Den forferdelige faren hennes er bare lettet over å ha en munn mindre å mette noen måneder, og stikker av før han rekker å avlevere datterens koffert med klær. «The Quiet Girl» dreier seg om en liten pike som utkjemper sin egen krig i stillhet, og er så varsomt iscenesatt at det kan være lett å overse filmens beskjedne kvaliteter. At Cáit er mørkredd og sliter med sengevæting antyder at hun kan ha vært et offer for mishandling i en eller annen form, selv om det er noe filmen foretrekker å ikke utdype. Han tar oss med tilbake til den irske landsbygda på begynnelsen av 1980-tallet, der niåringen Cáit (Catherine Clinch) lever i en tilstand av forsømmelse.
show more
Full article at Dagsavisen

Post cover
Image courtesy of "VG Nå"
The Quiet Girl
Filmanmeldelse «The Quiet Girl»: Noe å gråte for

DRAMA. «The Quiet Girl» («An Cailín Ciúin»). Irland. 6 år. Regi: Colm Bairéad. Kinopremiere fredag 17. mars. Med: Catherine Clinch, Carrie Crowley, ...

«The Quiet Girl» sitter i så måte som en [spesielt skjønn sang](https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/WQamd/van-morrison-astral-weeks-live-at-the-hollywood-bowl) av Van Morrison (fra [før han ble gær’n](https://www.vg.no/rampelys/musikk/i/RLrrW/plateanmeldelse-van-morrison-duets-re-working-the-catalogue)). [Aftersun](https://www.vg.no/rampelys/film/i/Q7904W/filmanmeldelse-aftersun-sommeren-med-pappa)» (som i likhet med denne er en ytterst formsikker langfilmdebut). [nominert til Oscar for «Beste utenlandske film»](https://www.vg.no/rampelys/film/i/wA9voA/oscar-2023-nominerte-og-vinnere), er bevegende, gripende – ja, bortimot uutholdelig rørende? Men det er det også plass til. Og om lag 40 minutter ut i «The Quiet Girl» ser vi for første gang Cáit smile, om enn forsiktig. Basert på en roman av Claire Keegan («Tre lys» på norsk), men med en novelles konsise kraft: Det er en økonomisk film, dette, to the point, velsignet normal i både spilletid og uttrykk. Den lille jenta kommer fra en familie der alt er hemmeligheter og alle går på nåler. Da hun tar med seg jentungen for å vise henne brønnen, spør Cáit: «Er det en hemmelighet?». «Vandreren», blir hun kalt, da hun alltid er på vei vekk fra noe, som regel alene. En dag sender foreldrene henne til mors kusine Eibhlín (Carrie Crowley) og hennes mann, Séan (Andrew Bennett). Hun gjemmer seg i det høye gresset og under sengen, beveger seg langsomt og forsiktig, og væter sengen om natten. Derav alle ungene, som mamma (Kate Nic Chonaonaigh) og pappa (Michael Patric) hverken har penger nok til å fø på – eller særlig tid til overs for.
show more
Full article at VG Nå

Post cover
Image courtesy of "Bergens Tidende"
The Quiet Girl
«Mesterlig om omsorg»

BTs anmelder etter å ha sett denne filmen: – Jeg grein som et pisket skinn.

Du ser denne annonsen ettersom nettstedet du besøker til stor del finansieres av annonseinntekter. Dette er en utsøkt og uforglemmelig film. Les hele saken med abonnement

Full article at Bergens Tidende

Post cover
Image courtesy of "dagbladet.no"
The Quiet Girl
Hva skjedde med Oscar?

Filmen «The Quiet Girl» lever så til grader opp til navnet, at det er lov til å rope «BØ!» i kinosalen for å få folk til å våkne.

Ikke alle filmer trenger å ha en handling der noe står på spill heller, men at denne filmen havnet på Oscar-lista, er et mysterium det er umulig å skjønne seg på. Når det er sagt, er det tydelig at «A Quiet Girl» har et budskap å komme med. Cáit er muligens like storøyd og på vakt i boka, men i filmen burde regissør Bairéad, som også har skrevet manuset, skapt et rom for større karakterutvikling hos henne. Det er flere scener som ikke følger historiens gang, og selv om dette muligens er skildring av irsk kultur, blir det forvirrende for seerne. Selv om Cáit ikke nødvendigvis trenger å være stille hele tida, blir hun plutselig svært skravlete når hun for første gang er helt alene med Seán. Kameraet fanger opp nydelig detaljer, det være seg innklippsbilder av tapet-vegger, kjeks, kjøkkenet eller tv-apparat, eller når kameraet står helt stille på stativ for å kjenne temperaturen i en scene.
show more
Full article at dagbladet.no