Anniken Huitfeldt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt fikk med rette kjørt seg i gårsdagens Debatten på NRK. Ikke bare var Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug opprørt over ...

Også Frp og rekken av norsk-iranske samfunnsdebattanter som var samlet i NRKs studio i går, etterspør en hard linje mot det iranske regimet. I sin misforståtte godhet tror Huitfeldt at dialog kan skape endring dersom man sier noe litt strengt om at det ikke er pent å undertrykke folk, samtidig som man signaliserer enighet i å hylle 1979-revolusjonens vinnere; islamiststyret. Man drar rett og slett ikke på diplomatisk fest med dette regimet, ei heller samtaler resten av EU boikotter, det er ikke et regime som har respekt for dialog, slik Huitfeldt påstår. Det er tvert imot et regime som benytter deltakelse i islamistisk fest og det Listhaug kaller «koseprat» som et argument overfor resten av verdenssamfunnet. Det er, som mange påpekte i Debatten, vesentlig å se og forstå hvor omfattende overgrep det iranske regimet begår mot sin egen befolkning. Tvert imot, det var fra dag én en ideologisk grunnpilar i strategien til de revolusjonære elitene som ønsket å bevise den «moralske» overlegenheten ved deres styresett utenfor de iranske grensene. Men jeg sa jo ikke at det ikke er kvinneundertrykkende. Huitfeldt forsvarte også i gårdagens debatt deltakelsen med ulne henvisninger til at «det må være lov å snakke sammen», noe som vekket like mye vantro som harme hos den norsk-iranske journalisten og samfunnsdebattanten Mina Ghabel Lunde. Jeg ble spurt i Stortinget om jeg var for hijabpåbudet, og da sa jeg at måten det praktiseres på er galt. I motsetning til andre europeiske land som boikottet feiringen, dro Norge for å markere årsdagen for at det var 44 år siden Ayatollah Ruhollah Khomeini tok makten etter seier i revolusjonen i Iran. Hun hadde gjort hjemmeleksen sin, og konfronterte Huitfeldt med uttalelser hun har gitt i etterkant av at Mahsa Amini i september i fjor døde i det iranske moralpolitiets varetekt. Norge ble det første vestlige landet som tok imot en delegasjon fra islamistgruppen, selvsagt i standardisert «nå skal vi redde verden og skape fred»-modus, der verken kunnskap om Afghanistan og dets nærområder eller kunnskap om det afghanske folket ble lagt til grunn.