Hverken lærere eller sykepleiere vil få en krone mer, uansett hvor urettferdig det føles, skriver Trygve Hegnar i lederen.
Da LO og NHO møttes til kravoverrekkelse klokka 12 mandag, var lønnsoppgjøret i gang. Dette oppgjøret gjelder blant annet en del medlemmer i Fagforbundet, ...
[2,25 kroner per time](https://frifagbevegelse.no/nyheter/lonnsoppgjoret-lo-og-nho-er-enige-om-arets-lonnstillegg-dette-ble-resultatet-6.158.781736.78b5ec7473). Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet. I disse tider jobber forhandlingsavdelingen i LO sammen med forbundene. Mindre av verdiskapingen har blitt lagt igjen i lønningsposen til de ansatte, sa hun. – Det betyr at det går godt i bedriftene, men overskuddet har kommet eierne til gode. LO har som mål å snu den utviklinga i årets oppgjør. LOs krav i lønnsforhandlingene er «økt kjøpekraft». Det betyr at lønningene skal stige mer enn prisene i år. Dette er et viktig hensyn for NHO. Størrelsen på det som gis i et generelt lønnstillegg varierer. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. Det betyr at årets lønnsoppgjør er i gang.
NHO-leder Ole Erik Almlid innledet forhandlingene med å si at det helt sikkert blir krevende. – For oss er det slik at vi har bransjer som opplever ulik ...
Det er utviklingen i frontfaget, altså industrien, som danner grunnlaget for lønnsoppgjøret. Blir de ikke enige i løpet av torsdagen, brytes forhandlingene og ender opp hos Riksmekleren. – For oss er det slik at vi har bransjer som opplever ulik utvikling, som har ulike framtidsutsikter, og det må vi ta hensyn til, sa Almlid.
I dag, 27. mars, startet lønnsforhandlingene i det såkalte frontfaget. LO har levert sine krav til arbeidsgivermotpart NHO. – Våre krav er økt kjøpekraft, ...
Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. Det er ekstremt provoserende, og det er klart at det vil påvirke disse forhandlingene, sier Følsvik. Lønnsrammen som settes i frontfaget, altså i industrien, skaper føringer for det videre lønnsoppgjøret. I Equinor, som kontrolleres av staten, fikk konsernsjef Anders Opedal en lønnsvekst på 4 prosent. – Folk er rimelig provoserte over det vi har sett. mars, startet lønnsforhandlingene i det såkalte frontfaget. Blir ikke partene enige, blir det mekling. I dag, 27. Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. I så fall er sannsynlig streikestart i slutten av mai. For eksempel for sykepleiere og andre grupper i Unio. april.
Jørn Eggum vil ha statlig kraftselskap og et toprissystem for strøm. Jeg vil la strømprisutvalget gjøre jobben sin, svarer Are Tomasgard.
Det er opp til energibransjen og NHO-systemet å få til dette. – Det har ikke noe med Acer å gjøre, men er det fysisk, teknisk mulig? Det har gjort at han sluttet med skiftarbeid - et arbeid som ofte henger sammen med helseplager og tidlig avgang. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han. Det er egentlig ikke opp til regjeringen. Vi er tjent med at det skjer innenfor rammer som gjør at ikke land nå begynner å lukke seg inne, i et system hvor vi også er avhengig av å ha rimelig god utveksling, sa Støre. I dag er Norge delt inn i fem prisområder for strøm, og det har vært store prisforskjeller mellom Sør-Norge og Nord- og Midt-Norge. Om det er teknisk mulig, og hvordan europeiske land vil svare. Det som gjør at folk er bekymret og forbanna, er selvsagt prisøkningen, men også at strømprisen er så uforutsigbar. – Det har vi for så vidt i strømstøtteordningen der støtte gis inntil 5000 kWt. Det er et interessant forslag. Det vil si at dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor, er mer enn 87,5 øre per kWh (70 øre pluss moms) i løpet av en måned, vil staten dekke 90 prosent av prisen over dette nivået.
27. mars startet LO og NHO årets lønnsforhandlinger for frontfagene. Resultatet legger føringer for de kommende lønnsoppgjørene.
FOs størrelse er avgjørende for hvor mange gjennomslag vi får i lønnsoppgjør. Deres kompetanse gir trygghet, og må verdsettes høyere. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått en prisvekst på 4,9 prosent i 2023. Den sier at blant annet at hovedkravet for lønn er å sikre lønnstakernes andel av verdiskapingen og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. De siste årene har prisveksten vær høyere enn lønnsveksten, noe som har gitt en reallønnsnedgang. Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn. – FO organiserer sosialarbeidere som jobber bredt i velferdsstaten og ivaretar sårbare grupper. Det er marsjordren inn i forhandlingene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. – Vårt mål i år er økt kjøpekraft. mars startet LO og NHO årets lønnsforhandlinger for frontfagene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskriver årets lønnsoppgjør som svært krevende. Resultatet legger føringer for de kommende lønnsoppgjørene.
Et samlet sykehusutvalg burde gått mye lenger i å foreslå tiltak som stanser privatisering og konkurranseutsetting ved sykehusene våre, sier utvalgsmedlem ...
LO ønsker å gi pressen best mulig bakgrunnsinformasjon om tariffoppgjøret, og inviterer derfor til et presseseminar LO ønsker å gi pressen best mulig bakgrunnsinformasjon om tariffoppgjøret, og inviterer derfor til et presseseminar fredag 24. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør, og LOs representantskap behandlet retningslinjer den 21. Pressemelding Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største arbeidstakerorganisasjon. Under pandemien fikk vi virkelig håndfaste bevis på hvordan sykehusene som selv hadde kontrollen, leverte mye raskere og bedre, både for pasienter og ansatte, sier Skoghaug, som selv er sykepleier og også har vært leder i helsetjenesten. – En jordmor eller en lege skal ikke måtte tenke på økonomi i møte med pasienter. Jeg mener det er behov for å gå lenger i å sikre den demokratiske og regionale styringen av sykehusene og er skuffet over at Skoghaug i LO ble stående alene om dette forslaget, sier nestleder i Fagforbundets, Odd Haldgeir Larsen. Skoghaug ble stående alene med et forslag som ville bety en vesentlig styrking av helseforetaksstyrenes kompetanse på dette området. Helsepersonell har derfor blitt tappet fra det offentlige, og bruken av dyr innleie i offentlige sykehus har økt, sier Sissel M. – Under Solberg-regjeringen økte bruken av private helsetjenester finansiert av det offentlige. Samtidig er det en sterk økning i private helseforsikringer som bidrar til at det blir flere kommersielle som tilbyr helsetjenester.
Når LO og NHO slåss om småpenger, tar staten milliardprofitten. Sett ned skatter og avgifter så folk får økt kjøpekraft!
Mens LO og NHO skal forhandle om tideler, så renner altså milliardene inn i statskassen. Norges Bank kommer til å sette opp rentene helt til prisstigningen er under kontroll, og det rammer alle vanlige folk med boliglån hardt. Vanlige folk som tjener over 750.000 kroner kan se en mulig lønnsøkning gå opp i røyk fordi regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent. Ifølge skatteregnskapet var totale skatter i 2015 totalt 796 milliarder kroner, mens fjoråret endte på 1.736 milliarder kroner. Statistisk sentralbyrå tror at både prisene og lønningene øker med fem prosent i år. For de ansatte handler det om økt kjøpekraft, mens enkelte bedrifter har nok med å overleve.
Fagbevegelsen, med LO-leder Peggy Hessen Følsvik i spissen, krever økt kjøpekraft. Det innebærer at lønningene må stige mer enn prisene. Næringslivets ...
Trøsten er at vi i hvert fall kan se fram til reallønnsvekst i 2024 og 2025. Samtidig viser statistikken at fordelingen av verdiskapningen i industrien går i de ansattes disfavør. I åtteårsperioden har frontfaget i industrien hatt en lønnsvekst på 28,1 prosent. I næringslivet er det et tilsvarende strekk i laget. Det er høyst forståelig og berettiget at fagbevegelsen krever økt kjøpekraft for medlemmene i årets lønnsoppgjør. Det hører med til bildet at LO krever kronetillegg, som vil gi de lavest lønte størst prosentmessig uttelling. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene har anslått at prisene vil stige med 4,9 prosent i år. Bedrifter innenfor service og handel, bygg og anlegg, mat og drikke, reiseliv og deler av industrien melder om at det er tøffe tak. Samtidig ble toppsjefene de store vinnerne, både lønnsmessig og ikke minst i form av store bonuser. Bakteppet er det faktum at arbeidstakere flest tapte kjøpekraft i fjor. Det er stor avstand og steile fronter mellom partene. Det innebærer at lønningene må stige mer enn prisene.
Økt kjøpekraft; Lavtlønnstillegg; Likelønn. NHO- sjef Ole Erik Almlid og LO-leder ...
– Jeg trives veldig her og i yrket. Og når maten ble dyrere, så ble det ikke så mye til overs. Etter fire år som lærer har jeg gitt det litt opp. Jeg forventer ikke at det blir noen endring. 23-åringen må prioritere hardt og har lagt om livsstilen. Så jeg synes det er for dårlig. Hun klarer å betale alle regninger takket være at hun har en samboer. Det går jo ikke lenger. Flere grupper i det offentlige mener det er mulig å gi høyere lønnstillegg innenfor frontfagsmodellen. Det er arbeidstakerorganisasjonen LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som starter med forhandlinger for privat sektor Det setter en mal for oppgjørene for andre grupper. Hvis heller ikke meglingen fører fram, kan det bli storstreik.
Mandag 27. mars kl. 12 overleverte LO og NHO sine krav. Det markerte starten på årets lønnsoppgjør. Forhandlingsfristen går ut torsdag 30. mars.
Det er streikerett også i mellomoppgjør. - NHO er opptatt av at lønnsveksten må være tilpasset den økonomiske situasjonen til den enkelte bedrift. Mellomoppgjøret blir krevende fordi det er stor usikkerhet for bedriftene fremover og store forskjeller i lønnsevnen mellom bransjer.
Mellomoppgjøret 2023 mellom LO og NHO starter 27. mars. I et mellomoppgjør forhandles det kun økonomi.
Der starter Norsk Sykepleierforbund som er størst og LO og YS får tilbud om samme resultat for tilsvarende grupper. Det er først dersom man ikke lykkes med å bli enige i mekling at det blir en streik. En annen diskusjon i offentlig sektor er fordelingen av pengene. LO er derimot tilhenger av det, fordi høye generelle tillegg sikrer alle en lønnsutvikling og det virker utjevnende fordi det gis i kroner og ikke i prosent. Dette handler i utgangspunktet ikke om frontfaget, men er en diskusjon om fordeling av penger mellom yrkesgrupper innad i tariffområdene. LO har oppnevnt en forhandlingsdelegasjon for NHO området som ledes av LO lederen og består av forbundsledere og LOs ledelse. Dette har resultert i at kommunal sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste tre årene, og LO mener at det bør kompenseres noe for dette i årets oppgjør. Offentlig sektor starter i slutten av april med frist 1.5. En av utfordringene er at bildet ser veldig forskjellig ut når man ser nærmere på virkeligheten i de ulike bransjene. At rammeanslaget ikke er troverdig, er også noe av kritikken fra partene i offentlig sektor. Mellomoppgjørene gjennomføres som samordnede i privat sektor det vil si at LO og NHO med noen unntak forhandler for alle overenskomstene samtidig. I privat sektor handler det om tre elementer som kan bli krevende; generelle tillegg, lavlønnstillegg og rammeanslaget.
– For LO er det en stor seier at Sykehusutvalget ønsker å gå bort fra innsatsstyrt finansiering (ISF) og over til rammestyrt finansiering, sier LOs 1. nestleder ...
LO og Fagforbundet kommer til å presse på for at de gode forslagene skal bli gjennomført, og også for at de forslagene vi ikke nådde gjennom med i utvalget skal bli satt ut i livet, sier Sissel M. Jeg mener det er behov for å gå lenger i å sikre den demokratiske og regionale styringen av sykehusene, og er skuffet over at Skoghaug i LO ble stående alene om dette forslaget, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen. Det er de som skal bruke byggene, og som vet hvor skoen trykker, sier Skoghaug. LO og Fagforbundet er samtidig skuffet at utvalget ikke gikk lenger i å foreslå økt demokratisk og regional styring av sykehusene. – En jordmor eller en lege skal ikke måtte tenke på økonomi i møte med pasienter. Så er det viktig at fagfolkene får en hånd på rattet i utformingen av sykehusbygg. Skoghaug, som representerte LO-familien i Sykehusutvalget, ser på det som en seier at tillitsvalgte skal lyttes mer til i samarbeidet mellom kommunene og sykehusene i helsefellesskapene. Hun er også fornøyd med at flertallet mener konserntillitsvalgte og konsernverneombud i større grad skal inn i alle styrer, også i de felleseide foretakene. STOR SEIER: – For LO er det en stor seier at Sykehusutvalget ønsker å gå bort fra innsatsstyrt finansiering (ISF) og over til rammestyrt finansiering, sier Sissel M. – Jeg er veldig glad for at flertallet i sykehusutvalget nå foreslår å avvikle nøytral moms, som det også står i Hurdalsplattformen. Det ble innført under den forrige, borgerlige regjeringen, og ga sykehusene incentiver til å privatisere og konkurranseutsette viktige ikke-medisinske tjenester, som renhold, vakthold, kjøkken og vaskeri. LO-nestlederen er også godt fornøyd med å ha fått med seg flertallet i utvalget på tiltak som vil bremse bruken av private tilbydere i helsevesenet.