Woke

Jeg har en venn som underviser på universitetet. En dag vi satt og snakket om kansellering spurte jeg om hvor slitsomt det er å undervise unge mennesker som ...

Jeg kommer så klart til å bomme mange ganger og få kjeft, men jeg kommer ikke til å slenge ut en halvrasistisk vits og si «jeg har lov til å si det, for jeg er fra Nordstrand, så mange av mine beste venner er rasister», selv om jeg gjorde det for 15 år siden. Jeg er mest interessert i å lage nye ting som treffer yngre mennesker på godt og vondt. Det at du blir kansellert for noe du har gjort mange år tilbake, er jo ikke en seier for dem som vil ha deg bort. For det viste seg jo da alle hadde rast fra seg rundt omskrivingen av Roald Dahl at det allerede var en del omskrivinger vi alle var glade for at var gjort om ompalompaene. Så er vel testen at vi må være like kritiske til den nye humoren også, vi må tørre å tøye grensene og trosse kanselleringsangsten. Forskere og samfunnsdebattanter tør ikke å stille til debatt i frykt for sosiale represalie](https://www.vg.no/nyheter/i/O8l5yw/mener-woke-debatten-har-gaatt-over-styr) [r»](https://www.vg.no/nyheter/i/O8l5yw/mener-woke-debatten-har-gaatt-over-styr). Foreldrene ville nok bare ledd og sett på det som klassisk elev-lærer-tull, og ikke noe å ta på vei for. Personlig føler jeg at den humoren fins fremdeles, men nå er den i kommentarfeltene og innleggene på Facebook og Twitter, ikke en onsdag kveld med redaktørstyrt humor som i gamle dager. Rundt bordet nå er jeg nøye på ikke å slenge dritt om folk barna mine møter på sin vei. Det er et sykdomstegn for norsk journalistikk og debatt at talent og innsikt ikke lenger teller når man vil nå unge lesere». En woke samfunnsdebattant takket nei til intervju i overnevnte sak fordi hen «er redd det allerede er for sent å balansere debatten». Som komiker, der jobben er å prøve å traske feil rundt i en godt blanda salat hele tiden, er det svært interessant å snakke om.