Den lyriske elegansen til Shane MacGowan. Det snerrende bittet fra den unge protest-Dylan. Raseriet fra Joe Strummer. «Rave On Andy White» er debutskiva som ...
Men det er først på sistelåten på A-sida («Things Start To Unwind») at plata tar av for min del, og den er forvarselet for hva som kommer videre på B-sida. Denne forbindelsen skulle senere føre til at Jackie og Andy gjorde en turné sammen, som blant annet sendte dem til Tromsø og Blårock, nærmere bestemt i påska 1995. Tittelsporet fra debut-EP-en, «Religious Persuasion», starter opp side 2, og her er han altså så politisk fly hakke forbanna på absolutt alt som er galt i menneskers evne til å hevde å ha peise rett akkurat hva gjelder deres egen religion, og at alle som ikke er enige i dette verdensbildet tar feil. White var da 23 år, hadde fullført en studie i engelsk litteratur, men hadde mye på hjertet, og som måtte ut via kassegitaren og sitt munnrappe talent. Han skrev dikt fra barnsben av, ofte med rasende innhold, og etter sigende et omtalt og oppsiktsvekkende med tittelen «Riots», allerede som niåring. Broder’n har ei nesten uforståelig håndskrift, så han hadde fått kjæresten til å skrive låttitlene på kassetten med rød kulepenn.