Super Mario

Hvordan man ikke skal filmatisere et videospill. I 1993 ble Super Mario Bros.-filmen utgitt, og den ble møtt med laber mottakelse fra både kritikere og fans.

Mens noen ser på den som en kultklassiker og en del av videospillhistorien, ser andre på den som en stor skuffelse og et eksempel på hva som kan skje når man prøver å oversette et videospill til film. Uansett hvordan man ser på Super Mario-filmen, vil den alltid ha en spesiell plass i filmhistorien som en av de første store, men feilslåtte filmatiseringene av et videospill, og som en film som inspirerte mange andre filmskapere til å prøve seg på lignende prosjekter – med varierende grad av suksess. Filmen var en kommersiell og kritisk fiasko, og den har siden blitt ansett som et eksempel på hva som kan skje når man prøver å oversette en suksessfull og elsket videospillserie til en spillefilm. Det var flere faktorer som bidro til dette, inkludert den store konkurransen fra andre filmer på den tiden, samt den lave interesse fra fansen på grunn av filmens store avvik fra de originale spillene. Filmen kan fortsatt være en interessant og underholdende opplevelse for noen, men for mange vil den alltid være en påminnelse om hva som kan skje når man prøver å oversette en suksessfull og elsket videospillserie til en spillefilm. Mens skuespillere som Bob Hoskins og John Leguizamo gjorde så godt de kunne med materialet de hadde, var det mange som mente at de ikke passet helt til rollene som Mario og Luigi.