Høyesterett

Skandalen i Karasjok: Høyesterett nekter lokalbefolkningen sin utmark

Dramatikk i Karasjok! Lokalbefolkningen mister retten til sin egen utmark. Les om den kontroversielle dommen fra Høyesterett her.

I Karasjok har en skandale rystet befolkningen etter at Høyesterett avgjorde at utmarken ikke eies kollektivt av innbyggerne. Med en knapp avgjørelse på seks mot fem dommere, har retten fastslått at eiendomsretten til all usolgt grunn tilhører Finnmarkseiendommen. Dette har utløst sterke reaksjoner blant lokalbefolkningen, og sametingspresidenten Silje Karine Muotka hevder at dommen bryter med samisk rettsoppfatning. Finnmarksloven vil fortsatt gjelde i Karasjok, og grunnforvaltningen vil fortsette som før, med rettigheter til jakt, fangst og fiske.

Dette har ført til en politisk og juridisk ståhei i Karasjok, der befolkningen føler seg frarøvet sin historiske tilknytning til utmarken. Dommen fra Høyesterett har skapt splittelse og uenighet i lokalsamfunnet, og debatten om eiendomsrett og kollektive rettigheter fortsetter å rase.

I en overraskende vending har Høyesterett støttet Finnmarkseiendommens tittel til usolgte områder, og anklagene om unfair fordeling av eiendomsrett har eskalert. Sametingspresidenten står fast i sin kamp for Karasjoks befolkning, mens dommen fortsetter å vekke nasjonal oppmerksomhet.

I en historisk rettsavgjørelse har Høyesterett satt et presedens i forvaltningen av utmark i Karasjok, med konsekvenser for både lokalbefolkningen og Finnmarkseiendommen. Spørsmålet om kollektiv eiendomsrett og statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk har nådd en brytningstid i det lille samfunnet i nord.