Gunnar Sønsteby

Krigshelten Sønsteby i rampelyset – men hvor ble det av kvinnene?

Sigrid Bonde Tusvik raser mot krigsfilmen om Gunnar Sønsteby, men hva med de tøffe kvinnene i motstandsbevegelsen? Helvete for kvinner, superhelter på film!

I helgen ble den mye omtalte krigsfilmen «Nr. 24» om motstandshelten Gunnar Sønsteby sluppet løs i norske kinosaler, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Sigrid Bonde Tusvik, kjent for sin kritiske tilnærming til samfunnsspørsmål, har vært raskt ute med å rase mot filmen. Hun mener at filmen i for stor grad nedtoner kvinnenes viktige rolle i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. «Hvor blir det av de sterke kvinnene som også bidro i kampen for frihet?» spør Tusvik, og understreker at flere kvinner fortjener å bli portrettert som helgener i historien, ikke bare som sidespor.

Regissør John Andreas Andersen, fra Flekkefjord, svarte Tusvik med å påpeke at filmen har fått kritikk for å være for kompromissløs og realistisk, snarere enn å glorifisere krigen. Ifølge Andersen er hans intensjon ikke å romantisere heltegjerningene, men å vise den brutale virkeligheten motstandsbevegelsen stod overfor. For å oppnå dette, har filmen valgt å fokusere på Sønstebys liv og moderat skildre de mange facettene ved motstandsarbeid.

Filmen har trukket oppmerksomhet også på grunn av sitt stjernespekkede ensemble, inkludert den unge skuespilleren Sjur Vatne Brean, som har fått mye kritikk for sin tolkning av Sønsteby. Bare 24 år gammel, og med et brennende ønske om å gjenskape æren til en av Norges mest respekterte motstandshelter, har han uttalt at det kjennes helt uvirkelig å ha fått denne muligheten. Samtidig kunne vi høre Philip Helgar, som også har som mål å portrettere krigens grusomheter på en troverdig måte, dele sine tanker om hvordan det har vært å ta på seg rollen som «Tallak», en ung lidelse i krigens grusomhet.

Det er verdt å merke seg at kvinnene i motstandsbevegelsen var en kritisk del av Norges krigshistorie, ofte med en like viktig rolle som mennene. Mange meldte seg frivillig for å kjempe, enten i skjul eller åpenbart, for friheten. Med økt oppmerksomhet rundt temaet er det essensielt at fremtidige filmer også hedrer deres modige bidrag.

Sist men ikke minst, premieredagen i Horten kino var en opplevelse utenom det vanlige, med en stor feiring av første visning av filmen. Gjennom engasjementet fra publikum kan man håpe at dette vil legge grobunn for flere filmer som belyser hele spekteret av motstandsbevegelsens helter, både kjente og ukjente, uavhengig av kjønn!