VGS

Skolenedleggelser og Russeforbud: Når Ferger og Frivillige Russeklær Motarbeider Utdanning!

Skolekutt i fengende kombinasjon med russekarrierer: Her er hva som skjer med videregående skoler!

I en presset situasjon foreslår fylkeskommunedirektør Toril Hovdenak å legge ned Tingvoll videregående skole, et skolealternativ som topper rangeringen når det kommer til trivsel og elevgjennomføring. I tillegg til den potensielle stengingen av skolen, varsles det også omfattende kutt i fergerutene som kan ramme flere titalls millioner kroner i 2025. Med få elever på Tingvoll vgs., stiller politikere spørsmål ved bærekraften, og elevene frykter at disse kuttene vil få negative konsekvenser for utdanningstilbudet på landets videregående skoler.

Ikke bare er folk i Tingvoll bekymret for sin egen skole, men elevene ved St. Olav VGS i Trondheim har sine egne bekymringer. Der advarer de om at den populære IB-linjen står i fare for å bli lagt ned, noe som vil kunne skape bølger av frustrasjon blant de ambisiøse studentene som har målrettet seg mot internasjonale universiteter. Hva skjer når ungdommen i både Tingvoll og Trondheim føler at utdanningen deres blir redusert til statistikk og besparelser?

Fylkeskommunen har også andre planer på tapetet. Blant annet er Ørsta vgs. fortsatt med i investeringsplanen, noe som kan tyde på forskjeller i prioriteringer mellom ulike skoler i regionen. Tidligere ledere har antageligvis gjort det de kunne for å beskytte sine skoler, men i en tid med klikker og rasjonaliseringer, må fylkeskommunen ta harde valg som kan skape mer ravage enn forventet.

Men kuttene stopper ikke der. Fylkeskommunedirektør Hovdenak foreslår også at Stranda videregående skole blir underlagt Sykkylven vgs., og slik vil lokale skoler få en ny og litt mer kompleks forvaltning. Hva vil dette bety for læringsmiljøet? Spørsmålet henger i lufta samtidig som fylkeskommunen ser seg tilbake og åler til fremtidige reformer.

I en tid hvor skolelegging og budsjettkutt står i fokus, er det verdt å merke seg at videregående skoler i Norge finner seg i knipe. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, er det nå rekordlavt antall ungdommer som tar videregående utdanning. Videre er det også observert at flere nye regler har blitt innført for å regulere elevklær, slik som forbudet mot russeklær på videregående skoler i Innlandet. Dette har fått sterke reaksjoner fra både studenter og foreldre, og det er åpenbart at det er en ganske turbulent tid for ungdomsmedlemmene i det norske utdanningssystemet.

Mens det kan virke som om skolen får skylden for alt som går galt, er det også lett å glemme at dette kan være en mulighet til fornyelse, så lenge man sørger for å ta vare på de studentene som aller mest trenger det. Det er alltid lys i tunnelen; med litt samarbeid og forståelse, kan den ønskede skolepolitikken bli en realitet – men de unge må få si hva de ønsker å bevare!