Vi forklarer den viktigste streiken i 2024 og hva Rikslønnsnemnda bestemte - for en snuoperasjon!
I mai 2024 ble det stampet frem en spennende konflikt mellom staten og fagforeningene, når Akademikerne tok til gatene for å kjempe for sine rettigheter etter et ultimatum fra staten om én tariffavtale for hele sektoren. Etter langvarige forhandlinger og uenigheter sprang Unio og Akademikerne ut i streik for å bevare sine særavtaler, noe som førte til at Rikslønnsnemnda ble ringt inn for å avgjøre konflikten. Den 20. november ble det en gledelig dag for de streikende, da nemnda kom med avgjørelser som gav fagforeningene medhold.
Avgjørelsen, som mange omtaler som prinsipiell og klok, innebar at Unio og Akademikerne fikk forlenge sine hovedtariffavtaler med staten, mens LO Stat ble satt på sidelinjen med en avtale de ikke ønsket. Denne situasjonen ble feiret som en seier for de streikende, som følte at deres stemme ble hørt. I pressekonferansen etter avgjørelsen uttrykte de ledende figurene fra Akademikerne og Unio stor tilfredshet og lettelse over resultatet, som ga dem muligheten til å fortsette med egne tariffavtaler.
Den avgjørende kjennelsen fra Rikslønnsnemnda førte også til at det nå blir lokale forhandlinger for statsansatte, som for eksempel sykepleiere i høyere utdanning. Dette er en direkte konsekvens av at fagforeningene har fått beholde sine avtaler, noe som gir dem mer kontrol over lønnsforhandlingene lokalt. Det er klart at dette markerer en viktig milepæl for arbeidslivet i Norge, der grupper som sykepleiere og akademikere får en sterkere stemme i forhandlingene om egne arbeidsforhold.
Selv om LO Stat fikk en bitter pille å svelge, har de nettopp fått en nyttig lekse om viktigheten av ulike tariffavtaler i arbeidslivet. Nyvalgt LO Stat-leder, Elisabeth Steen, uttalte at selv om de var skuffet over utfallet, ville dette ikke forandre deres tariffpolitikk. Dette viser at kampen om rettighetene i arbeidslivet alltid er i utvikling, og vi kan forvente flere spennende vendinger i kommende forhandlinger.
Visste du at Rikslønnsnemnda ble opprettet i 1936 som et uavhengig organ for å løse konflikter i arbeidslivet? I tillegg er det verdt å merke seg at for hvert år er det flere og flere ansatte i offentlig sektor som organiserer seg gjennom fagforeningene, noe som gjør dem sterkere i slike forhandlingssituasjoner!
Akademikerne stat gikk til streik i mai da staten satte et ultimatum i tariffoppgjøret om én tariffavtale i sektoren. Rikslønnsnemnda har gitt Akademikerne ...
Staten og Unio kom ikke til enighet i hovedtariffoppgjøret våren 2024, og Unio gikk ut i streik 24. mai for å bevare sin tariffavtale. 5. juni endte streiken ...
Onsdag 20. november kom Rikslønnsnemnda med kjennelser i tvistene mellom staten og Akademikerne, staten og Unio og staten og LO Stat.
Akademikerne og Unio får forlenget sin hovedtariffavtale med staten. - Alt i alt så har vi fått det resultatet vi hadde håpet på, og vi er veldig fornøyd ...
Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav. Det blir ikke én felles hovedtariffavtale for alle, slik staten og LO ønsket.
Unio får beholde tariffavtalen. Nå blir det lokale forhandlinger for statsansatte, deriblant sykepleiere på høyskoler og universiteter.
Unio og Akademikerne får beholde sine tariffavtaler med staten i denne omgang, har Rikslønnsnemnda bestemt. LO Stat blir tvunget over på YS´ avtale.
Akademikerne og Unio fortsetter med sine egne avtaler. – Skuffende, men dette endrer ingenting i vår tariffpolitikk, sier nyvalgt LO Stat-leder Elisabeth Steen ...
Ifølge Akademikerne og Unio fikk de fullt gjennomslag i Rikslønnsnemnda. Jubelen kunne nesten høres gjennom pressemeldingene (som antakelig var ferdigskrevet ...