Les hvordan Tarik Elyounoussi overvant sitt sjokk da han kom til Norge – snø, sorg og suksess!
Tarik Elyounoussi, den talentfulle fotballspilleren som i dag stråler for Norge, har en bakgrunn fylt med både utfordringer og triumfer. Da han først kom til den nye skolen, husker han ennå byens kaldt grå vær og regnet som pøste ned. Overgangen fra hjemlandet var ikke bare en fysisk flytting; det var som å stige inn i en helt ny verden. Han følte seg ensom, og de første dagene var preget av sorg og savn, da han gjerne ville dra hjem til sine gamle venner.
Klassikeren "skolebenkene og vennene i barndommen" ble brått avløst av en iskald realitet. Tarik husker hvor tøft det var å sitte i et klasserom langt unna alt det kjente, med bare de gråste brikkene av det nye livet foran seg. Men takket være støtten fra hans familie og noen positive venner i klassen, begynte han å tilpasse seg. Snart begynte fotballen å fungere som en lysglimt i hverdagen, og med den kom både håp og glede. Hai ble det han kalte ‘baar bébé’ da han trådte inn på fotballbanen og folk begynte å legge merke til talentet hans.
Fremgangen på fotballbanen ga Tarik både selvtillit og et nettverk i det nye landet. Han ble snart en lokal helt, og hans dedikasjon på og utenfor banen inspirerte både medspillere og unge talenter. Tarik har aldri glemt de tidene hvor han gråt, og han bruker dem nå som motivasjon for å hjelpe andre som opplever lignende overganger. For ham er det blitt en viktig del av hans historie, å lytte til og støtte unge spillere som måtte gå gjennom morsomme, men turbulente overganger i livet.
Visste du at Tarik Elyounoussi har spilt for både Celtic og Stabæk i norsk fotball? Hans reise fra et lite barn gråtende i et klasserom til en stor fotballspiller har ikke bare gjort ham til en dyktig atlet, men også til et forbilde for mange unge spillere. Gjør deg klar til å heie på denne fantastiske spilleren som har taklet både snøstormer og livet med et stort smil!
– Det var kaldt, grått, og det regnet. Overgangen var et sjokk for meg. Jeg husker jeg gråt i starten. Jeg hadde lyst til å reise tilbake og savnet vennene mine ...